Uppgjennom åre....

Minst 250 år gamle seterstuler

 

Av Per Erling Bakke, Otta

 

Et skjøte fra Ulvolden på Selsverket og en bygselkontrakt for Raphamn seter fra henholdsvis 1746 og 1753 viser at seterstulene Raphamn og Mysuseter i alle fall er 250 år gamle. Når setringen begynte er imidlertid vanskelig å dokumentere. Det fortalte Syver Ulvolden og Jakob Bergum under et møte i Sel Historielag på Selsro bo- og aktivitetssenter 26. oktober 1998.

 

 

Fra gammelt var det tjue setrer på Mysuseter og tretten på Raphamn. Flere av dem er nedlagt og seterløkkene har gått inn som del av andre seterbruk.

 

Syver og Jakob hadde mange minner fra det gamle seterstellet, om kveslått og ellers om livet på seterstulene. Vi fikk høre om gamle seterveger og stedsnavn, det første hotellet og de første hyttene på seterløkkene. Jakob fortalte om “ travaligheite” far hans, Olav, og naboen Per Hølmo hadde da de for første gang skulle kjøre heim avdrotten, smør og ost, fra Raphamn med ei kjerre som gikk på gummihjul.

De to fjellkarene fortalte at det ikke bare var folk og dyr som holdt til på setrene før i tida. På Otekrasetra på Mysuseter var folket plaget av haugafolket, de underbuandes som romsterte på setra. For å få fred ble seterhuset flyttet, men fred ble det først etter at huset var flyttet flere ganger. En gang ble huldra skremt og flyktet, det skal være fotavtrykk etter henne i en stein ved Leirholosetra på Mysuseter.

Det er slutt på det gamle seterstellet på Mysuseter og Raphamn nå. Syver var sjøl den siste budeia på Mysuseter, da han ga seg på slutten av 70-tallet. På Raphamn var det slutt da Thea Werner Henriksen (Rusten) sluttet som budeie i 1988.

Artikkelen er tidligere publisert Vigga, 26. november 1998.

 

 

Slik ble navnet Raphamn

Av Carl S. Solberg , Moss

 

I 1992 ble det foreslått at hytteområdet skulle hete Rapham eller Rapam, men året etter fastslo Sel kommunestyre at navnet skulle være Raphamn.

Forhåpentlig siste runde i diskusjonen om stedsnavnet Raphamn foregikk i 1992. Sel kommune sendte da ut følgende på høring: Statens namnekonsulenter ved avdeling for namnegransking på Blindern mener skrivemåten ”Raphamn” ikke bør brukes. Velg heller Rapham, eventuelt Rapam.

Seter- og hytteeiere på Raphamn reagerte raskt. I brev av 16. mai ble Sel kommunestyre anbefalt å holde fast ved dagens skrivemåte. Velforeningens styre var også i kontakt med Norsk Språkråd om saken.

Innspill

Søre Sel Grunneigarlag anbefalte navnet Rapham.

Jakob Bergum på Raphamn seter mente dagens stedsnavn burde beholdes. Han hadde alltid hørt navnet uttalt Raphamn, slik bygdefolk og byfolk sier i dagligtale.

Sel Historielag var i tvil om hva som burde velges.

Logisk nok

Kulturstyret oppnevnte en styringsgruppe til å lede arbeidet med registrering av stedsnavn i Sel, med Olav Nesse fra Heidal som formann. Om Raphamn skrev han bl. a. i et notat til kulturstyret:

”At siste delen av namnet ikkje skulle ha noko med hamn å gjera, er vanskeleg å akseptere. Der det har vori setre og beite, kan det vel tenkjast at hamn (= hamning) er logisk. Det har lang tradisjon som nemning på beiteområde. At -mn blir avstytt til berre -m, finst det mange eksempel på i språkhistoria”.

Ikke dokumentert

Nesse skrev videre: ”Når det gjeld forstavinga rap (event. rapp?), er det visst ingen strid om skrivemåten, men tyinga er vel uviss. Av mange slags gras er det like mange slags rapp, bl. a. fjellrapp, som neppe er ukjent i Nord-Gudbrandsdalen. Men sjølvsagt kan ordet rap (som på gammalnorsk vart skrivi hrap) i tydinga ”fall” eller ”ras” vera ei tolking. Elles har dette ordet mange stader vori ei nemning på det vi gjerne kallar ”kjerring-ris” eller ”dvergbjørk” – kanskje i vårt distrikt óg?

At ein skal ta omsyn til lokal uttale ved fastsetjing av skrivemåten, er eit greitt prinsipp. Likevel bør det vega nokså mykje at skrivemåten skal vise etymologisk samanheng med tydinga. Skal ein derfor avvise -hamn til fordel for -ham, trengst det skikkeleg dokumentasjon for at tydinga ikkje er -hamn. Institutt for namnegransking har, så vidt eg skjønar, ikkje gitt slik dokumentasjon.”

Ganske rabbete…

Et bidrag til navnediskusjonen skrev Tor O. Bergum i Raphamn-posten nr. 18 (juli 1993), der han viser til at Olav Rygh i ”Gaardnavne IV” skriver at Rapam har uttalen ra’pamm. Han skriv:

”Er en Sæter, udentvivl et sms. (samansett) Navn. -am i sms. Navne kan i enkelte Tilfælde bevises at være hamarr og er mulig ogsaa her. Ellers var det ogsaa tænkeligt, at det kunde være hvammr. 1ste Led i ethvert Tilfælde vistnok Rape m. (hankjønnsord – oldnorsk hrapi), Buskkrat i Fjeld, især brukt om Dvergbirken.”

Bergum skrev videre: ”Blar vi attende i gamle skrifter og kart, finn vi sjølvsagt forskjellig namnebruk her som elles. I ei avskrift av ”Fra kart: VII Selsverkets sameieskog”(oppmålt 1912-14), nedskrive i 1956, står det Rapham sæter på gnr. 239, bnr. 1, med skyldmark 0,03. (…) Namnebruken her er RabbhamnSetrene og Bækken. Og mange har hatt forkjærlegheit til Rabb, fordi det er så rabbete her…!”

Slik endte det

På bakgrunn av høringsuttalelsene endret Institutt for namnegransking mening. Alle de tre skrivemåtene kunne godtas, sa det nå. I sluttrunden fant nevnekonsulentene å kunne anbefale Raphamn, blant annet med den begrunnelse at eieren av Raphamn seter (Jakob Bergum) ønsket denne skrivemåten. Og at Sel kommune opplyste at skrivemåten ble brukt i kommunale planer, på nyere kart o.a.

Det er kommunen selv som har det avgjørende ordet angående navn på områder som skal inn i det kommunale adressesystemet. Og i 1993 var det ikke særlig tvil i Sel kommunestyre om å stadfeste navnet Raphamn.

Denne artikkelen er skrevet av Carl S. Solberg , tidligere leder av Raphamn Velforening og redaktør av Raphamn-posten. Teksten tar utgangspunkt velavisas omtale av navnespørsmålet i nr. 18 (juni 1993) og 19 (oktober 1993), blant annet en artikkel av Tor O. Bergum, Gol.

 

 

Sætrin på Raphamn

Av Kjell Arne Bakke, Oslo

Raphamn Vel har utgitt heftet ”Sætrin på Raphamn gjennom 250 år”, skrevet av Knut Eidem. Han har tilbragt mye tid på denne seterstulen fra han var barn. Heftet ble utgitt i anledning Raphamn Vel sitt 20 års jubileum i 1998.

I heftet skriver Eidem om de tretten setrene, om mennesker, dyr og skiftende tider. Han tar for seg historien til hver enkelt seter, og skriver om personene som tilbragte mye tid der, ikke minst om sommeren. Heftet er ispedd intervjuer med lokalpersoner som vet mye om Raphamn, som Ola Ulmo og Thea Werner Henriksen (Rusten).

”Sætrin på Raphamn gjennom 250 år” er en hyllest til et fjellområde og en seterstul som er under kontinuerlig forandring, ikke minst på grunn av hyttebygging. Heftet anbefales for alle som har et forhold til dette fjellområdet, og for alle andre som er opptatt av livet på en seterstul i sin almindelighet.

Sætrin på Raphamn gjennom 250 år

40 sider

Forfatter Knut Eidem

Utgitt av Raphamn Vel i 1998

Heftet kan kjøpes på Otta Libris eller lånes på blant annet Sel bibliotek, Otta.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

15.04 | 12:54

Hvem er redaktør for Raphamn-posten? Send meg vennligst epost-adressen.

...
28.03 | 20:39

Hei,
Send meg adresse og evt. e-post-adresse, så vil du bli registrert og få kontingentfaktura for 2016 til høsten.
Mvh
Hans Peter Moe, kasserer

...
27.03 | 14:22

Hei. Hytte ønskes leid/kjøpt.

...
21.03 | 16:20

Hei, Jeg vil gjerne bli medlem. Hvordan melder jeg meg inn? Mvh Werner Melby.

...
Du liker denne siden